La mia esperienza alla scuola estiva dell’Università di Oslo (2016)

Questa estate ho frequentato un corso intensivo di norvegese all’Università di Oslo. Non esagero dicendo che è stata la più bella esperienza che abbia mai vissuto. La durata del corso è di circa un mese e mezzo, periodo di tempo che si è dimostrato perfetto sia per immergersi nella lingua che per vivere la bellissima città di Oslo. Avevo fatto domanda per una borsa di studio e, avendola ottenuta, ho dovuto pagare solamente il volo di andata e ritorno e i libri di testo. Tutto il resto era compreso, quindi vitto e alloggio, il corso di norvegese e una gita di due giorni. Per quest’ultima erano disponibili varie mete. Io ho scelto il Telemark, una regione interna della Norvegia. È proprio durante questa escursione che ho visitato la prima stavkirke (antiche chiese costruite in legno tipiche della Norvegia).

La mia esperienza alla scuola estiva dell’Università di Oslo (2016)

di Edoardo Checcucci (edoardo.checcucci@stud.unifi.it)

Edoardo Checcucci studia norvegese all’Università di Firenze da due anni. Ecco il suo racconto – in italiano e in norvegese – della sua esperienza di vita e di studio durante il corso estivo.

Questa estate ho frequentato un corso intensivo di norvegese all’Università di Oslo. Non esagero dicendo che è stata la più bella esperienza che abbia mai vissuto. La durata del corso è di circa un mese e mezzo, periodo di tempo che si è dimostrato perfetto sia per immergersi nella lingua che per vivere la bellissima città di Oslo. Avevo fatto domanda per una borsa di studio e, avendola ottenuta, ho dovuto pagare solamente il volo di andata e ritorno e i libri di testo. Tutto il resto era compreso, quindi vitto e alloggio, il corso di norvegese e una gita di due giorni. Per quest’ultima erano disponibili varie mete. Io ho scelto il Telemark, una regione interna della Norvegia. È proprio durante questa escursione che ho visitato la prima stavkirke (antiche chiese costruite in legno tipiche della Norvegia). Per la durata del corso ho alloggiato a Blindern Studenterhjem, uno studentato situato nel quartiere universitario. La posizione è molto comoda, dato che mi permetteva di raggiungere l’aula dove avevo lezione in soli cinque minuti di cammino. Inoltre, i tre edifici di cui lo studentato si compone sono immersi nel verde, cosa che ho apprezzato molto.

Avevo due compagni di stanza, un inglese e un americano, con i quali mi sono trovato molto bene e che sono venuti pazientemente incontro alle lacune del mio inglese. Prima di partire per Oslo mi ero concentrato molto sullo studio del norvegese, trascurando un po’ l’inglese. Il risultato è stato alquanto bizzarro. Quando mi capitava di parlare inglese, soprattutto all’inizio, per sbaglio inserivo parole norvegesi nelle frasi. L’errore più frequente era l’utilizzo di fordi  al posto di because e som al posto di who, which, that. Le persone rimanevano un po’ stupite, ed è lì che mi rendevo conto del mix linguistico che avevo creato. La lingua che faceva da padrona a Blindern era l’inglese. Questo perché oltre a lingua norvegese sono presenti altri corsi di vario tipo, tenuti in inglese. Ad ogni modo il mio obiettivo era imparare il norvegese, di conseguenza ho cercato di evitare il più possibile la “grande lingua mondiale”. Ho fatto amicizia con una ragazza estone di nome Keidi, che era in corso con me. Insieme parlavamo sempre norvegese, ci capivamo e con questa lingua riuscivamo a ridere e scherzare. Invece a mensa era il norsktalende bord il punto di ritrovo per coloro interessati a parlare norvegese, cosa di cui io ho ovviamente usufruito. La comunicazione in norvegese con i norvegesi è andata molto bene. Riuscivo a capire la maggior parte di ciò che mi dicevano e loro capivano me. Sono passati all’inglese solo un paio di volte. Questo per me è stato motivo di grande soddisfazione! Contro ogni aspettativa li ho trovati molto aperti, gentili e disponibili. Molti erano anche curiosi di sapere perché studiassi la loro lingua, e mostravano un misto di felicità e stupore di fronte al mio interesse per il loro paese, lingua e cultura.

La mia permanenza a Oslo è iniziata subito con un’avventura, quando la prima notte sono stato ospitato da un ragazzo a casa sua. È stato un incontro del tutto casuale, in Karl Johans gate, io con valigia e zaino in spalla, alle quattro di notte. Un’altra sera mi sono stati offerti birra e pop corn da una coppia di anziani. Ero in centro a vedere una partita degli europei e, come loro, tifavo Islanda.

Pagando una somma aggiuntiva sono stato in gita a Bergen. La città è bellissima, e bellissimo è stato il viaggio in bus fatto per arrivarci. Qui mi è capitato di parlare con una persona del posto, a sedere su una panchina nella zona di Bryggen. Mi è rimasto impresso quando, dopo aver pronunciato la parola jenta (la ragazza) mi ha corretto dicendo che avrei dovuto usare jenten, la forma determinata del genere comune, confermando ciò che sapevo: il dialetto di Bergen è più conservatore, e peraltro non semplicissimo da capire.

Questa vacanza in Norvegia è stata ricca di novità e prime volte per me. Tra queste, è stata anche la prima volta in cui ho parlato alla radio! Io e Keidi siamo stati intervistati sulla scuola estiva e i nostri studi. Anche se un po’ imbarazzante, è stato molto divertente!

Riguardo il corso di norvegese, è stato molto valido e mi ha permesso di migliorare più velocemente. Ero in una classe del III livello composta da circa 15 persone. Molti erano un po’ più avanti di me, e questo è stato un incentivo a fare del mio meglio. Le lezioni erano interattive e comprendevano molta grammatica, ma anche comprensione del testo, ascolto e conversazione su vari argomenti. Abbiamo inoltre dovuto scrivere un tema a scelta libera, propedeutico per l’esame orale. Io ho scelto di parlare di ciò che di norvegese (e nordico) si può trovare in Italia, soffermandomi in particolare sulla casa editrice Iperborea.

Sto scrivendo a ruota libera, ma forse mi dovrei fermare e arrivare a una conclusione. Ci sarebbero tante altre cose da raccontare. Questo è solo un assaggio di ciò che ho vissuto. Man mano che scrivo tornano fiumi di, ahimè, ormai ricordi e sensazioni, insieme a un po’ di nostalgia. Nostalgia per la bellissima città antico-moderna che è Oslo, per le persone che ho conosciuto e che non so se rivedrò mai, e per il norvegese che sentivo e parlavo ogni giorno. Non ero mai stato all’estero da solo e men che meno in un contesto così interculturale come quello che ho trovato a Blindern. Veramente, consiglio a tutti coloro che studiano e sono interessati al norvegese di provare questa esperienza alla International Summer School di Oslo. Per me è stato strepitoso e lo rifarei per tutte le estati a venire, se potessi. Dopo tutto questo posso solo dire che non vedo l’ora di tornare in Norvegia, e spero che altri, nelle prossime estati, potranno aggiungere qualcosa a questo mio scorcio sulla ISS.

***

Min opplevelse på Den Internasjonale Sommerskolen ved Universitetet i Oslo (2016)

I sommer gikk jeg på et intensivt norskkurs på Universitetet i Oslo. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at det var min beste opplevelse noensinne. Kurset varer i omtrent én og en halv måned, perfekt tidsperiode både for å lære seg språket og for å oppleve den vakre byen Oslo. Jeg hadde søkt om stipend, som jeg fikk. Derfor måtte jeg kun betale reisen og kursbøkene selv. Resten var inkludert, og det vil si: kost og losji, norskkurset og en todagstur, som man kunne velge mellom flere steder. Jeg dro til Telemark, som er et innlandsfylke i Norge. Det var i løpet av denne turen som jeg besøkte den første stavkirka i mitt liv. Mens jeg var i Norge, bodde jeg på Blindern Studenterhjem, som ligger i universitetsområdet. Posisjonen er veldig god, ettersom det bare tok fem minutter å gå til klasserommet derfra. Dessuten er de tre bygningene som studenthjemmet består av omgitt av natur. Det satte jeg veldig pris på!

Jeg bodde sammen med to romkamerater, en engelskmann og en amerikaner, som jeg trivdes med, og som var tålmodige med svakhetene mine i engelsk språk. Før jeg reiste til Oslo, var jeg veldig fokusert på norsk og forsømte engelsk litt. Dette førte til noe helt spesielt: da jeg snakket engelsk, særlig på begynnelsen, brukte jeg noen norske ord. Feilene som jeg gjorde oftest var bruken av fordi istedenfor because og som istedenfor who, which, that. De som jeg snakket med ble litt forbauset, og det var sånn at jeg la merke til språkblandingen jeg hadde gjort. Språket som var mest brukt på Blindern var engelsk. Dette fordi, i tillegg til norsk språk, fantes det andre ulike kurs på engelsk. Mitt mål var imidlertid å lære norsk. Derfor forsøkte jeg å unnngå «verdens store språk» på alle måter. Jeg ble kjent med ei estisk jente som heter Keidi. Vi gikk i samme klasse. Vi snakket alltid norsk sammen og forsto hverandre, og vi greide til og med å tulle og le på norsk. Dessuten, i kantina var det det norsktalende bordet som samlet de som var interessert i å snakke norsk. Selvfølgelig spiste jeg alltid der. Kommunikasjonen på norsk med nordmenn gikk svært bra. Jeg greide å forstå nesten alt det de sa og de forsto meg. De byttet til engelsk bare et par ganger, og det likte jeg godt! I motsetning til det jeg hadde forventet og etter det jeg opplevde, var nordmenn veldig åpne, snille og hyggelige. Mange var også nysgjerrige på å vite hvorfor jeg hadde begynt å studere deres språk. De viste til og med en blanding av glede og forbauselse for min interesse for deres land, språk og kultur.

Mitt opphold i Oslo startet straks som et eventyr allerede den første natta, da jeg ble invitert hjem til en gutt. Møtet var helt tilfeldig, på Karl Johans gate. Jeg hadde koffert og ryggsekk med meg, og det var klokka fire om natta. En annen kveld spanderte to gamle nordmenn øl og popkorn på meg. Jeg var i sentrum for å se på en fotballkamp og, som dem, heiet jeg på Island.

Jeg betalte ekstra for å kunne dra til Bergen. Byen er fantastisk, slik som reisen på buss for å komme dit. I Bergen snakket jeg med en person derfra. Vi satt på en benk på Bryggen. Jeg husker godt at da jeg uttalte ordet jenta, rettet han meg og sa at jeg heller burde bruke jenten. På den måten bekreftet han det jeg visste: Bergens dialekt er mer konservativ. Dessuten er den vanskeligere å forstå.

Denne studieferien i Norge var full av nye ting og førstegangsopplevelser for meg. Blant disse, var det også første gang jeg snakket i radio! Keidi og jeg ble intervjuet av NRK om sommerskolen og studiene våre. Til tross for at jeg var litt sjenert, var det veldig gøy å være med på.

Når det gjelder norskkurset, var det veldig godt og fikk meg til å forbedre meg fortere. Jeg gikk i en klasse på nivå 3 hvor det var cirka 15 studenter. Flere av dem var litt flinkere enn meg, derfor måtte jeg gjøre mitt beste. Undervisningstimene var interaktive og besto av mye grammatikk, men også tekstforståelse, lytteprøver og diskusjoner om forskjellige temaer. I tillegg måtte vi skrive en oppgave. Vi fikk velge temaet selv, og oppgaven var forberedende for muntlig eksamen. Jeg valgte å skrive om det som finnes av norsk (og nordisk) i Italia, hovedsakelig om forlaget Iperborea.

Nå skriver og skriver jeg uten å stanse. Kanskje bør jeg komme til en konklusjon. Det er så mange andre ting å fortelle. Dette er bare en smakebit av det jeg opplevde i Norge. Det flommer over av minner og følelser mens jeg skriver, sammen med en del lengsel. Lengsel etter Oslo, som er en utrolig by, både gammel og moderne, etter personene som jeg ble kjent med, og som jeg ikke vet om jeg vil treffe igjen, og etter norsken, som jeg var vant til å høre og snakke. Jeg hadde aldri vært i utlandet alene før, og heller ikke i en så flerkulturell sammenheng som den jeg opplevde på Blindern. Jeg anbefaler virkelig denne erfaringen på Oslos ISS til alle de som studerer og er interessert i norsk språk. For meg var det utrolig fint, og jeg ville gjøre det igjen og igjen hvis jeg bare kunne. Nå kan jeg rett og slett si at jeg gleder meg til å dra til Norge neste gang. Jeg håper at andre mennesker vil kunne fortelle mer om ISS i løpet av de neste somrene.